Om det å bo på besøk.

Dette blir siste uka jeg bor i Oslo, i hvert fall med en adresse tilknyttet egen postkasse. Fredag den 31. flytter jeg ut, jeg har tre forskjellige "besøksadresser", men ingen permanent "her bor jeg adresse".

Jeg driver å pakker ned stort & smått, utrolig hva man får plass til på en liten hybel. Eneste jeg må ha noenlunde kontroll over er klærne mine, da alle oppholdsplassene er full husholdning. Må si at jeg ser for meg en veldig tilfeldig garderobe, da dagens antrekk kommer mer an på hva som tilfeldigvis finns i skapet. Befinner jeg på nevnte tidspunkt i Oslo, og innser at kjolen/buksa/skjørtet jeg vil ha er på Råholt, så er det lite å gjøre med det.

Ensom er man i hvert fall ikke, kommer til dekka bord åkke som, så lenge jeg er hjemme på samme tidspunkt som kokka.., men så er det jo det at det er noe eget ved å bo for seg sjøl, det begrenser veldig på privatliv når du bor i mor eller fars hus.

Jeg kommer nok til å savne "mitt" Oslo, og hadde det ikke vært for økonomien hadde jeg helt klart ønsket å bo på Majorstua fremdeles. Det som er positivt midt oppi det hele er at kjæresten ikke har noe i mot besøk, så selv om det er et lite stykke utenfor alfarvei, så kommer det til å være helt på topp å være på besøk der. Han har til og med vært så snill å gitt meg skapplass, noe jeg selvfølgelig setter umåtelig stor pris på.

Selv om dette blir en bittersøt opplevelse må jeg innrømme at jeg er gla for at jeg har denne muligheten, for det finns klart verre alternativ enn å måtte flytte hjem. Samtidig skulle jeg ønske at jeg snart ble så voksen at jeg så konsekvensene av mine valg, og at jeg hadde muligheten til å gjøre noe for å slippe å komme i vanskeligheter senere.

Derfor skal jeg i disse dagene nyte ensomheten til det fulle, for brått blir man nødt til å gi seg hen i småprat og dagligdagse formeninger over kjøkkenbordet.