Verken fugl eller fisk.

Puslingen min Stickelback har nå blitt gårdseier, han har et hus som han deler med hunnkatten Ikaros, og det ser ut til å gå bra. Nytt menneske er akseptert, da rutiner rundt fylle på matskåla og renske kattebæsj er tilfredstillende.

Som overskrifta antyder, er dette innlegget verken om fugl eller fisk, men om Stickelbacks møte med Kanaan.

Det ble veldig traumatisk for pus, i det selvsamme øyeblikk idiot 1 og idiot 2(forhenværende matmor, og nåværende matfar) forsiktig men bestemt søkte å få pus inn i buret. Han husker nok forrige gang det skjedde, og da var han nødt til å være hos noen andre idioter en hel dag, før mammaidioten tok til vett å henta han hjem igjen.

Pusegodteri var ikke av interesse da det var mange lukter og inntrykk å få med seg, bilturen nedover gikk for det meste greit, bare måtte si i fra litt innimellom, for det var som "mjau" ( i dette tilfelle blir uttrykket "som sagt" noe ukorrekt) en veldig anstrengende opplevelse, for en liten pus, som til tross for at han er veldig tøff og knerter mange fluer(blader, snøkrystaller, regndråper ol) .

Den første dagen gikk med på å undersøke huset, alle tre etasjer, bortsettfra kjelleren, som var alt for skummel. Trapp er veldig moro å løpe opp og ned, og opp og ned i, så det gjorde pus gjerne ofte, og ble det for mye av det gode så var det fint at det gikk an å gjemme seg under senga. (selv om pus heller vil påstå at han lagde oppstyr blant hybelkaninene, i frykt for opprør)

Ikaros hadde i starten av Stickelbacks opphold vært på en lengre vandring, og ble hentet hjem andre kvelden. Det var en veldig spenning blant de 2 og 4 beinte, men det ser ut som pus er akseptert, noe som er helt unikt, da Ikaros er en meget bestemt dame, og ikke tåler at hvem som helst puser inn i hennes dronningrike.

Tidvis er det klart at noe stridigheter må oppstå, og det gjelder spesielt på grunn av en lenestol som står inne på soverommet. Stickelback har alt lagt sin elsk på denne, og klager høylydt hvis pusemor Ikaros finner det for godt å ta den i fra han. Det å akseptere hverandre er en ting, men det å gå så langt som å dele lenestol er noe helt annet. Til nå leder Ikaros angående både tid i stolen, og i kunststykke å erverve seg denne om annen katt er tilstede å hindrer hennes viktige catnap.

En annen side ved det å bli gårdseier er de store områdene med gress, grus og skog å puse rundt på. Ikaros som er hjemmevandt sprinter ut så fort hun øyner muligheten, mens Stickelback er noe mer reservert angående all denne naturen rett utenfor. De første dagene ble tilbragt utenfor på trappa, bare inne når halens tykkelse krevde å gjemme seg litt bak stuedøra. Pusemamman kan stolt konstantere at om det går sakte, så går det i alle fall framover.

Nå blir begge pusene aleine i noen dager, så det blir helt klart spennende å se hvordan stillingskrigen ligger an når fiskeren kommer hjem.