pittelillen min <3

Jeg har tatt ansvar for et lite liv, det har fire poter en pitteliten hale, og ble funnet i kjeften på Odin. At den overlevde er et lite mirakel.

Vi tror den fikk et lite ribbeinsbrudd i den spede lille pusekroppen. Dakkar lillen! Med en gang den kom inn (lørdag) lå den bare å skalv, var kjemperedd og fortumla, ikke så rart kanskje med tanke på at den hadde stirret døden i hvitøyet. ..

Den er bitteliten, så liten at den egentlig skulle vært hos mamman sin, men det er en utepus. Inne er det godt og varmt, og den kan fokusere på å bli frisk, ute kan den ikke annet enn å kjempe for å overleve. Nå ligger den å sover i halsgropa mi, og jeg blir rørt langt inni sjela. Den er så liten.

Puserne syns ikke noe om den lille, bare freser og trekker seg unna for å sove. Er ikke så greit. Det finns lite som er mer nydelig enn en pus som ligger å koser seg å drømmer.., om den ikke da er så liten at den faktisk får plass i hånda mi. .. <3