Jenta som venta . ..

Jeg er hjemme, nesten alltid, nesten hele tia. Jeg kaller det arbeidsledig, pappa arbeidssøkende. Det stemmer nok mest, for jeg har søkt på mye. Jeg har søkt på jobb siden april, jeg søkte på 7 forskjellige jobber i går. Jeg søker på jobb som er langt unna, og jobb som er nærme. Jeg søker høyt og lavt, så venter jeg.

Først gikk det en dag, så ble det en uke, så enda en uke, brått hadde det gått en måned. Ingen respons. Brått fikk jeg et intervju, så fikk jeg tre til. Fire jobbintervju, i grunn er det bare to av dem jeg kan tenke meg, men egentlig veit jeg ikke det for sikkert heller.

Jeg har søkt på vikariat på heltid, og deltid, og fast på heltid og deltid. Er det under 50% er jeg ikke interessert, men jeg søker å håper på napp. Jeg vil ha en jobb. Jeg har til og med søkt på jobb i en klesbutikk. Heldigvis fikk jeg ikke den. Jeg har også søkt på sommerjobb, i en veskebutikk, phui! Den gikk meg også hus forbi!

Dagene går forbi, sakte men sikkert. Jeg står opp litt før frokost, spiser frokost, sjekker mail, sjekker facebook, sjekker mailen igjen, leser avisa, sjekker mail. Jeg får masse søppelpost, mest om viagra. Jeg får i grunn masse mail om viagra. Jeg trenger ikke viagra. Jeg trenger en jobb!

Håpet om en mail, en telefon, et brev (ja brev) synker som dagen drar seg frem. Nå er det blitt seint på kvelden, og jeg har en lang ventetid foran meg. Helt til i morgen. En ny dag, og forhåpentligvis er den full av muligheter.